Jeg klarer sjøl...

Aujourd´hui, j´ai rechargé mon mobil par moi-même.

Ikke vær bekymret...

Ikke for å være innbilsk eller noe, men av forskjellige årsaker så innbiller jeg meg at det er noen der ute som får meg i tankene i det disse nådegavene fra Gud kommer i butikkhyllene litt for mange uker før påske:

Og da er det sikkert også noen av dere som tenker: HVA SØREN skal Margrethe gjøre i år, når hun befinner seg i Paris?

Skal jeg være helt ærlig, så var jeg litt engstelig et lite øyeblikk, jeg også, men frykt ikke, se hva jeg kom over her om dagen:

Og jeg som var så dum og trodde virkelig at Freia selv hadde lagt hodene sine i blødt og funnet på noe så genialt selv, nei det kunne jo ikke være mulig. Vi nordmenn har jo ærlig talt ikke bidratt med noe bedre enn ostehøvel og binders, og det er det egenlig ingen utenfor Norge som vet.

Jaja, da blir det hvartfall en god påske i år også, på tross av 10-15varmegrader og Paris i stede for Uvdal.

God Påske.

(nå er jeg nesten like tidlig ute som Freia og Nidar)

Godkjent eller ikke godkjent, that's the question...

Dagene går her i Paris fortsatt de, sånn som de helt sikkert gjør hjemme i Norge også. Rart det der.

Ja, tilbake til overskriften. Egentlig ser jeg først nå at den fikk en liten dobbeltbetydning. Det har seg nemmelig slik at det sikkert vandrer over gjennomsnittet mange pene herremenn rundt om her i Paris gater. Og siden min romvenninne allerede første dagen brente seg på å

entusiastisk utbryte "NICE" etter å passert en av disse herrene (han snur seg så klart, og sender oss et stort glis), så fant vi ut at vi måtte finne en noe mer diskrét måte å misjonere budskapet om at det finnes et flott stykke mann i nærmeste omkrets.

Det var da jeg kom opp med "godkjent". Det skal helst sies en en noe dagligdags tone, slik at vi ikke trekker til oss for mye av uønsket oppmerksomhet.

Men over til den andre betydnigen som jeg først og fremst ville fortelle om.

Jeg vil faktisk komme med en liten påstand, og den går sånn her: En gjennomsnittlig person mellom 18 og 25 år, som har tilbragt minst 2 helger i Paris, har med stor sannsynlighet(kanskje uten å vite det), truffet på en herre som ligner voldsomt mye på en kombinasjon mellom disse to.

Det har seg mennelig sånn at denne mannen er dørvakt på et utested/lounge her i Paris som heter VIP ROOM. Eller det var litt feil å si dørvakt, det som er jobben hans er noe så enkelt som å bestemme hvem som kommer inn. Han har 2 ord i sin munn: Ja eller Nei. eller oui eller no, om du vil.

Første gang jeg møtte han, fikk jeg klart avslag. Det var jo i og for seg greit det, men det var heller måten han så på meg, sånn han ser på alle som prøver seg på å komme inn. Han står der, sikkert nærmere 2 meter høy, med trench og pensko, og så klart

denne "béreten". Blikket hans starter på skoene dine og ender på toppen av hodet.

På torsdagen kom jeg inn, jeg innbiller meg at det var trenchcoaten jeg hadde kjøpt tidligere på dagen, som

overbeviste han om at jeg var en av dem som skulle få "Oui" den kvelden. Egentlig synd at et par ufine

gutter skulle finne på å stjele jakken min senere. Takk Gud for reiseforsikring, sier jeg bare, hvis ikke hadde

jeg ikke hatt klar noen knep for å komme inn i kveld.

Jeg vil nok en gang skryte litt at faktisk hvor god kontakt jeg fikk med 50cent om torsdagen på VIP. Dog

dette er LLOID BANKS. Ja, eller jeg er ikke selv på bildene, men jeg har tatt dem.

Jeg må legge til at jeg ikke er en helt gedigen fan, men jeg er da bare en enkel Skiensjente, og når man først

har muligheten til å henge sammen med 50cent og resten av entourage hans, da slenger man seg på.

Jeg vil også legge til at jeg ikke aner noen ting om disse lettkledde menneskene rundt om i kulissene, selv

fortrekker jeg klær i offentligheten.

Forresten, legger ved dette bildet, sånn at dere virkelig får følelsen av hvor bra jeg har det om dagen.

som dere sikkert skjønner, så er det altså hentet fra yr.no, og det er været til uken. ligner egentlig veldig på den

uken vi har hatt.

svada herfra...

Smakebit på fransk TV:

Herrlig, rart jeg ikke ser mer på TV.

Ja, dagene går her i Paris, og som den nerden jeg er så synes jeg det bare hoper seg mer og mer opp av skole. Ikke nok med det så skal jeg ha min første time med fransk historie i morgen, og det kan jo ble relativt spennende med tanke på at læreren er helfransk og har engelskferdigheter på høyde med mine mandarinkunnskaper. Kanskje det blir første gang i alle mine år med skolegang at jeg ikke vil få i kommentar fra læreren om at jeg virkelig må bli flinkere til å bare holde kjeft. (Vil bare legge til at på ungdomskolen fikk klassen gå 15min tidligere fra krist-timene om jeg ikke sa et pip hele timen, og ja, vi fikk faktisk det kvarteret fri noen få ganger)

Tilbake til Paris. Jeg har faktisk en lite ting å meddele: Crêp, altså denne tynne,tynne pannekaken, som man gjerne skulle ha nutella på, som skulle smake som en nådegave fra Han der oppe, den er faktisk ikke så mye å skryte av. Nå er det sikkert noen som kunne tenke seg å spise meg til frokost fordi jeg sier dette, men herrligheten, det er da faktisk ikke annet en en pannekake med nutella.

Når vi først er inne på dette med mat, (ja, dette er også ekstra ment som en bedskjed til Pernille Julner), franske makroner, eller Macaron som det heter her, DE er gode de. Ikke noe som helst skuffelse, fakstisk bedre enn jeg hadde trodd, jo mykere jo bedre.

Nå ble det voldsomt til matprat her, men det trengs jo en gang i blandt det også.

Fra det ene til det andre, folkens, Paris er faktisk ikke så stort, og det digger jeg. Eller jo, Paris er stort, men det er ikke så stort at man ikke kan gå til og fra steder, og gange er jo noe som både er sunt for kropp og sjel, så nå skal jeg virkelig ut å gå.

Har lagt joggingen litt til side den siste uken, grunnet kulde i Paris(vi snakker minusgrader), men nå har faktisk det hele endelig snudd og det ligger på rundt 10grader om dagen, så nå må joggeskoene også på. Når jeg tenker etter, så er det faktisk fysisk mulig at vi har en gradeforskjell på hele 30grader på noen steder i Norge, og det brer faktisk et lite smil om munnen min.

Så er det endelig bestemt, min mamma og pappa(heihei, om dere leser dette) og Marthine kommer på besøk etter påske, like etter dukker også Natasha og muligens også Ingerid med sin bedre halvdel opp. Jeg gleder meg så klart til dere/de kommer, og jeg har allerede begynt å fundere på hva av Paris jeg har lyst å vise dere. Noen ting er jo et must, men det skulle jo være gøy om jeg kunne avdekke noen skikkelige godt bevarte hemmeligheter for dere også. Jeg vil forresten allerede nå har det klart at dere ikke skal forvente dere for mye franskkunnskaper, bedre at man blir postitivt overrasket enn at jeg skryter på meg.

Ja, nå har jeg fått lirt av meg litt her og for å gjøre denne posten komplett, så slenger jeg med litt bilder også.

Siren hadde bursdag, det ble så klart feiret med Rosé-champiss og baguetter til et blinkene Eiffeltårn.

dagens viktigste måltid...

Jeg har ikke så god tid nå, så lover et blogginnlegg senere i dag(opplevde noe syyykt creepy og litt lattis i går), men jeg måtte bare vise dere frokosten min, ikke alltid like lett å være fornuftig og spise sunt når så mye annet er mye billigere.

-i dag ble det Pistasj-fondant i beger + pepsi.

ops...

Får ikke sove...

Mamma og Pappa, før dere leser og blir bekymret nå, jeg har lest, men orker ikke mer, er faktisk måte på.

I morgen er det "test" på skolen og jeg sitter så klart her som et nærvevrak og får ikke sove. Det er så typisk meg. Og bare for å gjøre det helt klart, det er ikke noe svær greie vi snakker om. En liten test som vi retter selv, så gjør jeg det pinlig dårlig så er det ingen som bør se det, men likevel så vil ikke uroen legge seg og Gud i himmelen har tydligvis bestemt seg for at litt nærver er bare bra!!!

Den her uken har det virkelig gått opp for meg hvor utrolig dårlig franskkunnskaper jeg egentlig sitter med, så takk for den Skafle(min kjære fransklærer gjennom de to første årene på VGS). Kjenner at jeg gjerne skulle kunnet noe annet enn Fader Jakob, den har duret noen ganger i hodet.

Typisk at jeg på toppen av all nærvøsiteten får en kommentar på fransk fra Pappa, og den må jeg pinlig nok plasere i det hvite feldtet på Google Translate, det var ikke mitt stolteste øyeblikk i det jeg trykker på "Translate"-knappen;)

Men det var kun en liten update fra meg, nei forresten når kom jeg på noe, Alexander McQeen ble funnet død i leiligheten sin i dag, en uke før NY fashion week, ja og for dem som ikke aner hva for en legende som har forlatt denne jord, så trykk her: hans skjerf

Ja foresten en annen siste ting, jeg lover å bli en bedre datter, søster, barnebarn, slektning og så klart venn. Jeg er fult klar over mangelen på livstegn fra meg, men som om dere ikke har hørt dette før, jeg har hatt ekstremt mye å gjøre. Jeg har faktisk ikke en gang rukket å ta en skikkelig titt på Eiffeltårnet en gang, men dette var det beste jeg fikk til nå i kveld/natt;)

Herrligheten, for et skummelt bilde, jeg ser ut som desperant med tenna på tørk.

fra nå a tror jeg bloggen må ha aldersgrense om bildene fortsette som dette;)

Mente jeg det?

Jeg sa noe jeg angrer på,

at det skulle bli godt med hverdag,

men det virker helt surrealistisk nå.

Her sitter jeg å river hårdotter ut,

skole, skole, skole,

hodet er slitent og ryggen lut.

Jeg fant likevel medisinen mot smerten,

Han er mørk, hot og sort,

gi meg en espresso, gi meg knerten;)

Jeg tuller ikke et sekund selv om det hele kan virke ganske komisk. Jeg kjenner virkelig hverdagslivet skyter inn nå, og hadde det ikke vært for kaffe, så hadde jeg vel neppe overlevd jogging kl. 7 om morgenen på tross av at skolen ikke startet før 1, ja eller 4timers intensiv skolearbeid til langt på natt.

Starbucks i mitt hjerte.